Tilbakemeldinger: nils@prestkvern.net 

Om SÅS

Dette er Anne Skirstads hovedoppgave "Historien om Søndre Ål Sportsklubb". Denne oppgaven har hun lagd som elev ved Roa Videregående skole, idrettslinja våren 2010. Dette er spennende lesing og vi takker Anne  for at hun deler den med oss!!

----------------------------------------------------------------------------------

Forord: Da vi fikk i oppgave å skrive om et idrettslag vi var medlem i, hadde jeg tre valg; Søndre Ål Sportsklubb (SÅS), Gran IL og Grindvoll IL. Jeg endte opp med å velge Søndre Ål Sportsklubb, grunnen til det er at det er denne klubben jeg går konkurranser for og det er den klubben jeg har minst kunnskap om. Dette til tross for at jeg har vært medlem  i 7 år, jeg trives veldig godt i klubbens gode, tette og samarbeidsvillige miljø! Jeg har gått på ski så lenge jeg kan huske, dette er fordi familien min er en frilufts-familie. Det faller naturlig for oss å gå på ski på vinteren og sykle på sommeren. Man kan vel egentlig bare kalle oss en klassisk norsk familie som ''er født med ski på beina''. Når jeg var åtte år begynte jeg også med skyting, både inne og ute på bane, noe jeg syntes var veldig gøy. For sju år siden, i 5. klasse, satt jeg og så på skiskyting på TV, det var da jeg bestemte meg for å prøve og sette sammen de to idrettene mine. Heldigvis var det noen som visste at SÅS drev med skiskyting på Hadeland og jeg reiste på min første trening. På treningen møtte jeg mange koselige og erfarne jenter og jeg trivdes så godt  at jeg fortsatte hele resten av sesongen. Neste sesong var jeg nødt til å trene med en annen trener og med bare eldre løpere, det var ganske skummelt å ikke kjenne noen, men jeg syntes det var veldig gøy og treneren var veldig flink til å involvere alle! Og jeg visste at året etter, så kom noen av de jeg kjente fra tidligere med på treningene.             Planene mine for hvordan jeg skal ''angripe'' denne oppgaven er at jeg skal ringe lederen for skigruppa, Nils Prestkvern, slik at han kanskje kan fortelle meg litt om klubben eller gi meg noen navn som jeg kan gå ut ifra. For det finnes ikke noen skrifter om Søndre Ål Sportsklubb, ingen bøker, kun mange protokoller med referat fra styre- og årsmøter. Så dette blir ingen enkel jobb siden jeg ikke har mye å gå etter!             Men jeg skal prøve så godt jeg kan å finne de mest sentrale hendelsene i historien til klubben. Og håper at dette blir en lærerik, men også spennende tekst om den lille klubben der oppe i heia ovenfor Gran! Anne

 ----------------------------------- Historien bak Søndre Ål Sportsklubb   Etableringen av en helt ny klubb: 1930-tallet er av mange kjent som et tiår med mye  drikking av brennevin og kort-spill, som for eksempel poker. Dette skjedde spesielt på små bygder med få, men godt bekjente innbyggere. Den lille bygda sør-øst for Gran var ikke noe unntak, der samlet mannfolket seg og drakk hjemmelaget brennevin og spilte bort hverandres penger. Selv  om dette var veldig populært, så var det en mann fra Søndre Ål som ikke likte denne ''ugjerningen'', hans navn var Arne Kolkinn. Selv om det var mye drikking og pengespill, så var det også viktig å holde seg i form: ''Var man på skolen, så hadde man med seg skiene og gikk eller hoppet i friminuttene på vinteren og på sommeren spilte man fotball utenfor skolen.'' ( Kåre Berg). De voksne var ofte ute på skiturer om vinteren og spilte fotball på sommeren. Men i 1936 fantes hverken skiløyper eller fotballbane i den lille bygda. Til tross for manglende løyper, arrangerte Arne Kolkinn i 1936 et skirenn på gårdsplassen sin. Han tok litt penger i startkontingent og tjente noen få kroner på rennet. Selv om det bare var de nærmeste bekjente av Arne som deltok, så virket det som om det var populært å være med. Arne så på det som et bevis på at her måtte det gjøres noe for å aktivisere innbyggerne, i et felles lag. Så med pengene fra skirennet på gårdsplassen, samlet han noen av de nærmeste  vennene sine og grunnla den 9. april 1937 ''Søndre Ål Skiklubb''. I det første styret var Arne Kolkinn selv formann og de øvre navnene i styret var: Peder Myrvold (nestformann), Petter Rustaden (kasserer), Sverre Jetlund (Sekretær) og Kolbjørn Rugroten (styremedlem). De samlet seg hos Kolkinn og skrev ned vedtektene for klubben, på dette møtet ble  det ikke bestemt hvilket forbund klubben skulle være under, men at dette skulle avgjøres på årsmøtet.   Aktiviteter i klubben: På det andre styremøtet som ble avholdt i slutten av april bestemte styret seg for å anskaffe startnummer og de planla  et klubbmesterskapsløp. Søndag den 2. mai 1937 ble det første klubbmesterskapet arrangert av Søndre Ål Skiklubb, og  deltakerne løp 17 km. Men selv om klubben ble hetende ''skiklubb'', var det ikke bare ski som sto på tapetet. De tilsatte også litt stafettløp og terrengløp i tillegg. Men det viktigste formålet bak stiftelsen var ''å fremme sunn idrett og et godt kameratskap''. (Protokoll 1)   I begynnelsen var det løp og ski, som sto øverst på lista for de 11 første medlemmene i klubben, som vi idag kaller for SÅS. Men allerede på medlemsmøtet den 2. oktober ble det bestemt at klubben skulle endre navn til ''Søndre Ål Sportsklubb''. Det ble også bestemt at utbyggingen av en hoppbakke skulle starte og at alle medlemmene måtte delta aktivt i dugnadsarbeidet. Medlemmene stilte velvillig opp og bakken fikk senere navnet ''Flaagenbakken''. Byggingen av denne bakken berørte fire grunneiere som alle fikk ti kroner hver i året for leie av jordstykket, hver kontrakt varte i 5 år av gangen og grunneierne fornyet gledelig kontrakten i mange år! Det gikk med mange dugnadstimer for å bygge bakken den sommeren, og når vinteren kom ble bakken flittig brukt av både  medlemmer i klubben og elever på Romholt skole (idag nedlagt). Mens det aller første rennet, åpningsrennet, ble holdt 2. nyttårsdag 1838. Der fikk alle lov til å delta, både ikke-medlemmer og medlemmer ifra alle aldre. Det ble en kjempesuksess med hele 1000 tilskuere tilstede! Det lengste hoppet ble på 48,5 meter, men det var med litt trått føre!  Når første hopper, smågutten Lars Brokerud, kom flygende over hoppkulen, spilte musikken ''Ja, vi elsker'' og alle  tilskuerne sang med.             Romholt skole ble i begynnelsen også brukt til klubbhus for den lille klubben, der ble mange av styremøtene  avholdt og det ble brukt som rennkontor på skirennene. ''Alle elevene som vant skjold på diverse skirenn og hopprenn i forbindelse med Romholt skolen, var såsinger'' (Ingvar Kolkinn). (Etter at skolen ble lagt ned ble skjoldene flyttet opp til det nåværende klubbhuset til SÅS).   Gjennom hele året1937 var det stor aktivitet i klubben, det ble i løpet av året meldt inn hele 45 medlemmer og de arrangert klubbmesterskap i flere grener og andre mindre renn. Av de 45 medlemmene var det hele 7 damer, 11 gutter under seksten år og 27 menn over seksten år. Det ble arrangert 4 fester, og allerede på den tiden averterte klubben om disse festene i lokalavisen ''Hadeland'' og det kom opptil 250 personer på fest! Senere skulle det vise seg at festene de arrangerte ble en av de største inntektskildene til klubben og de arrangerte  mellom 3 og 5 fester hvert år. Mange av dem ble holdt på Lidskjalv, men også noen ute på ''SÅS-plassen''.               På årsmøtet den 16. januar -38 ble det en avstemning om hvilket forbund klubben skulle være under, 23 stemmer vant klart over 3 og det ble til at SÅS skulle stå under det borgerlige. Grunnen til at det var viktig  å være under et forbund var for å få lov til å delta på andre klubbers konkurranser. Det ble også planlagt å anskaffe  et klubbområde der de kunne spille fotball, derfor meldte de seg også inn i Norges fotballforbund.              Klubben fikk sin egen klubbgenser i september 1988, den var blå med hvite ringer rundt halsen, ermene og livet.   Sommeren 1938 leide Hans Gulliksrud bort ca. 8 dekar til klubben, dette var et jordstykke som for det meste bestod av myr. Siden dette skulle bli en fotballbane for alle, ble det utført uttalige dugnadstimer for å legge barkhòn. Denne barken kom fra Gran almennings sagbruk på Skjerva, og ble brukt for at det skulle bli et bra og bærende underlag.  Det var ikke like lett å ordne i stand banen på den tiden som det er idag, for datidens redskaper var hakke, trillebår, spade og hest med kjerre. Hest og kjerre ble brukt for å frakte løsmassene fra Skjerva til SÅS-plassen.             Det var ikke vanlig å få offentlig støtte til slike ting på den tiden og SÅS var ikke noe unntak. De brukte  pengene de fikk fra rennene de arrangerte, fra festene og fra medlemskontingentene (som var 1 kr for voksne over seksten  år og 0,5 kr for under seksten). Takket være mange dugnadstimer og stor innsats, kunne de unge mennene og barna ta i bruk  den nye (grus) fotballbanen allerede sensommeren 1938. Banen er ikke like stor som nåtidens internasjonale mål, men på 100*60 meter (altså litt mindre).             ''På våren når snøen hadde smeltet, deltok alle aktive på å gå over banen med en rive, slik at man ikke skulle slå seg så mye på de store steinene når man falt. Det var om å gjøre og være raskest ute og være den første til  å bruke banen når snøen ble borte'' (Kåre Berg).   Når det skulle arrangeres skirenn måtte de jo ha løyper, og det fantes ingen snøscooter eller løypemaskin på den tiden. Dermed var noen fra styret nødt til å gå opp løypene dagen før og håpe at det ikke skulle begynne å snø. I løpet av året 1938 ble SÅS en enda større klubb med hele 64 medlemmer, klubben ble også opptatt som medlem i Oppland Distriktslag for idrett og i Vestoppland skikrets. Dermed fikk medlemmene lov til å konkurrere i renn som ble  avholdt av klubber som også var opptatt som medlemmer i distriktslaget og skikretsen. Den 3. september 1938 ble det besluttet å danne en egen skigruppe med eget styre, formann ble Anders Flågen som var  aktivt med på å bygge ''Flaagenbakken''.   ''Flaagenbakken'' ble bygget høsten 1937, men er omarbeidet uttalige ganger. De fleste gangene den ble omarbeidet var det bare små detaljer som ble endret, men det var to ganger som bakken ble total renovert. De lagde blant annet et større  overrenn og lenger unnarenn. Bakkens nåværende utforming fikk den i 1965 og bakkens kritiske punkt er 50 meter. I 1968 ble det også satt opp flomlys i bakken, slik at man kunne hoppe på kvelden så vel som på dagen. Bakkerekorden innehas av Bent Tomtum på 61 meter, som ble satt etter at bakken ble bygd om siste gangen. Før den siste ombyggingen var det en kjent  norsk hopper, Arnfinn Bergmann,  som hadde bakkerekorden på 57.5 meter, satt i 1953.             Lars Grini, en kjent norsk hopper, startet sin karriere i SÅS. De første hoppene han gjorde som ung gutt, hoppet han i ''Flaagenbakken''. Det gjelder også Kåre Berg, som er medlem i SÅS den dag i dag. Men både Lars Grini og Kåre Berg var nødt til å bytte klubb når de ble så gode at de var med på landsrenn, for den lille klubben i Gran hadde ikke råd til å betale transport og opphold. Så begge løperne (med flere års mellomrom) måtte bytte klubb til Lyn. I et intervju med Kåre Berg fortalte han meg at når han var elev på Romholt skole, så var han alltid oppe og hoppet i  ''Flaagenbakken'' i friminuttene. Han husker enda at det var veldig stort å få lov til å hoppe i et av landets fineste  bakker. Han fortalte at det ikke fantes noen fast trening i hopp på SÅS, men at ildsjelen Arne Kolkinn trente dem en gang i blant. Men det var ikke noe organisert trening før han kom inn på landslaget.             Det var mange gode unggutter i hopp i klubben og flere ganger vant de fem-mannspokaler (dvs. at sammenlagtpoengene av de fem beste fra SÅS uansett klasse, var bedre enn de beste fem- sammenlagtpoengene fra andre  klubber). Han fortalte også at det var veldig morsomt å komme til OL, der han ble nummer tretten. Men det aller morsomste  hoppet, det som han husker aller best, var et hopp i et uoffisielt renn i Trondheim samme år som OL. For der slo  han alle de som hadde deltatt i OL, og det var stort!               Kåre fortalte videre at broren til formann Arne Kolkinn, Iver Johannessen, kun hadde gått på kafé dagen etter at Kåre hadde gjort det bra i et hopprenn. Hvis det hadde gått dårlig så hadde han vært hjemme. Det var også Iver som var mest interessert i Kåres hopping generelt og han ga han også lommepenger, slik at han fikk råd til startkontingenter.             Før Kåre slo gjennom i hopp spilte han en del fotball for SÅS, og han husker godt at de gjentatte ganger  ble kretsmestere i fotball. ''Det sterke samholdet og det gode miljøet er noe av det jeg husker aller best med tiden i SÅS''. (Kåre Berg)             Lars Grini og Kåre Berg har mange gode resultater å se tilbake på: Lars fikk bronse i OL i 1968 i 90 metersbakken, ble nummer tre i VM i 1970 i liten bakke, satte bakkerekord i Holmenkollbakken med 89 meter i 1965 og satte verdensrekord i skiflyging på 150 meter i Oberstdorf i 1967! Ellers har han også vunnet mange landsrenn. Kåre har blitt nummer to i NM, deltatt i OL i 1960 og ble nummer to i svenska skispelen.             ''Motvind går nå enda an, og til nød vind fra siden. Men blir man overrasket av en vindkule rett bakfra, da blir det så spesielle forhold i bakken at man lett får spolert hele hoppet''. (Lars Grini)             Det jeg kanskje ble mest overrasket over av alle ting var at Lars Grini, som ble kjent med mange av de beste hopperne i verden, inviterte med seg hele hoppeliten til ''Flaagenbakken'' gjentatte ganger. Dvs. at verdens beste  hoppere på slutten av seksti- begynnelsen av åttitallet har vært på Gran og hoppet på ski! ''Når jeg sto oppe på overrennet som vakt, kunne jeg se at det sto parkerte biler helt fra riksveien i Gran og helt opp til bakken'' (Ingvar Kolkinn).                I 1939 arrangerte SÅS kretsrenn i ''Flaagenbakken'', det var lite snø i bakken og arrangørene måtte foreta seg noe for å få i stand bakken. De fraktet snø fra gården til Arne Kolkinn med hest og slede og kjørte til toppen av bakken, nedover bakken hadde de bygd ''renner'' som snøen kunne seile nedover i. De brukte bølge-blekk plater  som de bøyde i en lang u-formet slange og for å holde platene oppe, satte de staur på siden (for å holde platene i  u-form). På den måten fikk de nok snø i bakken. ''En gang når SÅS skulle arrangere et hopprenn, var det ikke nok snø i bakken og vi måtte bruke bølge-blekk teknikken igjen, men denne gangen gikk det ikke like bra. Når hesten og sleden  kom med snøen, forsvant både hest, mann og slede ned hele bakken og de som sto på toppen ble engstelige. Men så hørte  de en mannsstemme som sa:''Det gikk bra, men ikke kom etter!''.'' (Ingvar Kolkinn)              Denne teksten er hentet fra et program for hovedrennet for yngre 1966: ''Gjennom alle år har SÅS hatt en stor stab av guttehoppere som har hevdet seg godt. Forventningene er kanskje ikke helt blitt innfridd i junior og senior.  Likevel har vi mange bra resultater å vise til. Våre løpere har hevdet seg både nasjonalt og internasjonalt. Fra de første år nevner vi Johan Engh og Mikal Wøyen som oppnådde en rekke fine plasseringer. Kåre Berg har flere førsteplasser  å se tilbake til, foruten damenes premie (dvs. å ha hoppet lengst under hoppkonkurransen) i kombinert i NM, seire i internasjonale hoppuker i Mellom-Europa og Olympisk deltager i Sqauw Valley i 1960.             Magne Wøyen hevdet seg spesielt godt i gutte- og juniorklassen. Han har seire i Guttenes Holmenkollrenn, Landsrennet for gutter, Norgesmester i junior, foruten deltagelse i internasjonale renn i inn- og utland.   Klubbhus: Det første klubbhuset til SÅS var et maskinhus som sto oppe ved fotballbanen, det sto nesten der som dagens hus står,  bare litt lenger ned. Dette huset ble i 1968 revet ned og byttet ut av et litt større klubbhus som sto der som dagens hus står. Men etterhvert som aktivitetene økte både sommer og vinter, og medlemstallet økte ble det behov for et større, tidsmessig klubbhus. Peder Sletta og Hans Kolkinn utarbeidet tegninger og planer for et nytt hus. Dette huset skulle stå akkurat der som det gamle sto og derfor måtte de flytte på det gamle klubbhuset. De ville ikke rive det, for det skulle brukes som kiosk (senere lager). Det var snakk om å få hjelp av forsvaret til å flytte klubbhuset, men det var det noen  som ikke ville høre snakk om. ''De skulle flytte det selv!'' (Peder Sletta). De brukte den gamle ''rulle på tømmerstokker-teknikken'' og klarte til syvende og sist å flytte huset femti meter nedover veien og over på andre siden! Det nye klubbhuset skulle ha en grunnflate på 180 kvadratmeter og det ble kostnadsberegnet til ca. 1 million kroner (det ble 1.100895 kr). Tømmeret de brukte til å bygge med, fikk de av lokale skogeiere. De fikk tømmer for tilsammen 30 000 kroner og det hjalp mye på budsjettet! De startet arbeidet på huset i 1982 og etter 5 år og ca. 8000 dugnadstimer,  sto huset ferdig akkurat i tide til 50-års jubileet.             For støtte til bygging av huset fikk de 227 500 kroner fra Gran kommune, tømmeret og tilsammen 323 000 kroner fra tippemidler (STUI som står for Statens Ungdoms- og Idrettskontor). Klubbhuset består av 2 etasjer og et loft. I underetasjen er det garderober, dusjer, toaletter og et lite møterom. I første etasje er det en sal som brukes til  møter og fester, kjøkken/kiosk og handikap toalett.             ''Klubbhuset fungerer som et grendehus for oss her i Søndre Ål'' (Ingvar Kolkinn).   Lysløyper: Sammen med Lunner IL ble det bygd lysløype på ca. 5 km. SÅS sin del er mellom 2,5 og 3 km. Denne løypa ble som alt annet bygget med betydelig dugnadsinnsats, den første delen av løypa sto ferdig i -76, men allerede i -77 sto den helt  ferdig.

Dagens økonomi: Idag er det bare et hovedstyre og skigruppa som eksisterer, de har forskjellige inntekter og utgifter. Hovedstyret har  utgifter som f.eks. Drift av klubbhuset, strøm og forsikring, lysløypa og diverse utgifter med løypemaskinen. Inntektene  de har er en årlig basar som de arrangerer siste helgen i oktober hvert år, det er den aller viktigste inntektskilden, ellers så arrangerer de også et årlig loppemarked med ubestemt dato. I tillegg får de inn medlemskontingenter, som de  igjen deler med skigruppa.             Skigruppa sine  utgifter er stort sett bare startkontingenter, ellers er det blinker, kikkerter og diverse standplass småtterier. Skigruppa har en fast inntektskilde, som er medlemskontingent. De arrangerer i tillegg en del dugnader, som f.eks. å beise hus, selge lodd, osv..      Landsrenn 1946 I 1946, rett etter krigen, reiste Arne Kolkinn og Peder Myrvold med toget inn til byen. De skulle til Oslo for å få godkjennelse til å arrangere landsrennet -46, altså det første nasjonale rennet etter krigen. ''Peder var den morsomme «klovnen» i styret, han tullet og tøyset mye og var veldig flink til å spille skuespill. Alle kalte han bare  for «onkel», han var liksom alle ungguttenes snille onkel. Men det skal jeg ha sagt, når han «onkel» var seriøs, da var han seriøs å! Når han og faren min (Arne) skulle inn til Oslo i -46 for å få godkjennelse til å arrangere landsrenn, så spilte han «onkel» litt skuespill på toget. Han satte seg med henda i kors og gnidde seg forsiktig på magen, så sa han med en sørgelig mine ''*sukk* jeg er så sulten også har jeg ikke med meg noen matpakke... Hvordan skal dette gå da? En hel dag i byen uten mat!''. Da var det en ''bydame'' som syntes synd på «onkel» og spanderte litt sjokolade på han, «onkel» tok velvillig imot og spiste opp alt sammen mens Arne satt og lo. Rett før toget kjørte inn på perrongen i Oslo,  tok Peder frem en matpakke og begynte å spise på en brødskive. Den snille damen som hadde gitt han sjokoladen sin, ble så sint da hun så dette at hun ga han en fik så det sang etter. Han spilte til og med til seg sjokolade av en tilfeldig dame på toget!''.             Men til tross for fiken på toget, fikk SÅS arrangere landsrennet i 1946 og det ble en stor dag. De spilte «ja, vi elsker» og ALLE sang med! Det ble konkurrert i langrenn, kombinert og hopp.   

Historiske årstall: Klubben har arrangert uttalige store nasjonale mesterskap i både langrenn, hopp og kombinert. De har også deltatt  på mange fotballturneringer i kretsen og blitt kretsmestere. Det har skjedd mange historiske ting i klubben fra den ble etablert i 1937 og frem til idag. De var blant annet den første klubben på Hadeland med et jentefotballag! Her en noen viktige årstall og hendelser i klubben: -         Etablert 9.4 -37 -         Ble med i det borgerlige forbundet i 1937. -         Bygde ''Flaagenbakken'' i 1937-38  (bygde om to ganger, siste gang i 1965) -         Arrangerte Hadelandsmesterskap i hopp -39 -         Arrangerte første Kretsrenn i ''Flaagenbakken'' -39 -         Arne ble styremedlem i det første styret i Hadeland skikrets, og etterhvert også formann (fikk spise middag med Kong Olav under NM i hopp i 1960). -         Meldte seg inn i Øvre Buskerud fotballkrets og Norges fotballforbund og spilte i 3. divisjon i Øvre Buskerud  fotballkrets sesongen -39. -         I 1940 ble det opprettet en egen komité for slalåm. -         Det første kretsmesterskapet for Hadeland skikrets ble arrangert av SÅS i 1940. -         SÅS arrangerte en fotballturnering i 1940 til inntekt for skadede soldater. -         I 1941 var det første slalåmrennet arrangert for medlemmene i klubben. -         Mellom 1942-1945 var det forbudt å arrangerer konkurranser og fester. Det ble ikke arrangert noen fester  av klubben, men jeg fant ut at det ble arrangert et (eller flere) skirenn under krigen, blant annet hos Arne Kolkinn. -         SÅS arrangerte et idrettstevne for elevene ved Romholt skole i 1952 -         Arrangerte landsrenn i hopp, kombinert og langrenn i -53. -         I 1964 besluttet styret å starte en håndballgruppe -         SÅS arrangerte i 1964 to rebusløp for biler, som en alternativ inntektskilde. -         Sammen med Brandbu IF arrangerte SÅS første Malsjøløpet, som idag er et kjent løp i lokalmiljøet. Første renn gikk i mars 1965. Dette løpet ble arrangert hvert år frem til -75 da ble det en stille periode på 10 år, før de igjen startet opp med rennet i -85. -         I 1966 ble det arrangert Norgesmesterskap i hopp, kombinert og langrenn for yngre. I forbindelse med dette  rennet ble det bygget dusj-anlegg på Romholt skole. -         Arrangerte landsrenn i 1957 -         A-laget i fotball ble nummer tre i serien i 3. divisjon i 1960 -         I 1968 la dem gressbane på SÅS-banen (selv om SÅS selv ikke har noe eget fotballag, blir banen brukt til  både trening og kamper den dag i dag) -         Arrangerte landsrenn i 1970 -         I 1971 fikk fotballaget for første gang en egen trener -         Det ble for første gang bestemt å ha organisert trening i langrenn i 1972 -         Hovedlandsrennet for gutter klasse 14 og 15 år ble arrangert av klubben i 1972 -         I 1974 vant SÅS sitt damelag i håndball den ''store'' cupen. -         SÅS ga seg med fotball i 1991 pga. manglende interesse. -         I 1991 kjøpte SÅS en løypemaskin med dobbel spormaskin -         I 1996 sendte SÅS en søknad om å bli tatt opp i Norges Skiskytterforbund. -         Arrangerte sammen med Tingelstad skiskytterklubb Norges-cup renn i skiskyting i 1998.   Søndre Ål Sportsklubb arrangerte veldig mange kretsrenn i hopp, kombinert og langrenn. Nesten hvert år frem til 70-tallet,  da konsentrerte klubben seg om utbygging av diverse ting, som hoppbakken, klubbhus, gressbane, flomlys, lysløype, osv..             Slalåm var veldig populært i klubben i begynnelsen, men interessen døde sakte, men sikkert bort og i1946 var det  helt slutt på organisert slalåm i klubben. Det samme skjedde med håndballen, når de la gressbane på den gamle fotballbanen, lagde de også håndballmål og en liten utendørshåndballbane på SÅS-plassen. De eneste registrerte resultatene fra håndballen var  at jentelaget vant en cup i Oppland-regionen i 1974. Men etter dette ble det mindre og mindre interesse for håndball og styret  besluttet stryke håndball fra lista si.             Fotballen døde som sagt ut i 1991 pga. av manglende interesse, men det var noen som fortsatt ville være med å sparke fotball. De få som fortsatt ville spille, ble med i et spleise-lag sammen med Hadeland Fotballklubb og NOIL  (Nordre Oppdalen Idrettslag). Det ble avgjort på et styremøte i 1991 at Ingvar Kolkinn skulle være formann for  fotballgruppa og prøve å rekruttere nye spillere. ''Jeg var siste leder for fotballgruppa, men etter fem år så ga  jeg opp, for det var så få som dukket opp. Da jeg ga meg, døde fotballen helt ut i klubben...'' (Ingvar Kolkinn).             Idag er eksisterer det bare et hovedstyre og en skigruppe, det er skiskyting og langrenn som er de idrettene som klubben satser på idag. Klubben har mange gode langrennsløpere og henvise til, men hvis det er en skiskytter jeg burde skrive om, så er det Anne Margrete Gisleberg! Hun vant hovedlandsrennet flere ganger og framtiden  hennes så veldig lys ut, helt til hun ble overtrent og etter mange problemer valgte å legge opp.         Oversikt over organiseringen i klubben idag (2010):       Veien opp til NIF (Norges idrettsforbund og olympiske og  paralympiske komité):       Kilder: Protokollene til klubben Intervjuer av forskjellige personer (nevnt ovenfor) http://no.wikipedia.org/wiki/Kåre_Berg_(skihopper) http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Grini www.saaspk.no